Timeplan NKS f.o.m. uke 3.

Thu, 14 Jan 2010 22:07:23 +0100

Timeplanen f.o.m. uke 3 kan dere laste ned her.

Videotipz til mine elever.

Thu, 14 Jan 2010 21:33:21 +0100

Utdrag fra min eksamenskonsert på Norges Musikkhøgskole 2006.

Thu, 14 Jan 2010 21:13:31 +0100

En kort oppsummerende introduksjon til gitarens vidunderlige historie. Av: Ørnulf Sigernes

Thu, 13 Aug 2009 18:17:40 +0200

Gitarens historie er lang og kompleks. Selv om vi har få pålitelige kilder fra før 1500-tallet, finnes det betydelig eldre eksempler på strengeinstrumenter med en resonanskasse. Dronning Shub-Ad’s harpe er det eldste stengeinstrumentet vi har kjennskap til. Denne boksharpen stammer fra omkring 2500 år f. Kr. Harpen ble oppdaget under utgravningen av en Summeariansk grav i den Iranske oldtidsbyen Ur. Dronning Shub-Ad’s harpe er ansett som forgjengeren til den Babylonske gitar. Babylonske leirtavler fra omkring 1900 til 1800 f. Kr portretterer babylonske yppersteprester som spiller på et gitarlignende instrument kjent som Bârû (eller den Babylonske gitar). Den Babylonske gitar er et av de eldste stengeinstrumenter med hals som vi har kjennskap til. Utvikling av stengeinstrumenter med hals kuliminerte i den Coptiske gitaren. Dette instrumentet stammer fra omkring 400 til 600 f. Kr. Den Coptiske gitar hadde en flat resonanskasse, en kurvet kropp og en hals som var festet til kroppen ved hjelp av kjegler. Dette er karaktertrekk som også kjennetegner den moderne gitaren.

Tidlige europeiske gitarer
Gitarlignende instrumenter kom ikke til Europa før i det fjerde århundre f. Kr. Etter en strid med Egypt (525 f. Kr) brakte Grekerne Sitaren til Hellas. Grekerne trykket dette instrumentet til sitt bryst og gav det navnet Khitara. Kitharaen var et syv-strenget lyreinstrument med to resonansplater og en dyp resonanskasse. Det er trolig fra dette instrumentet at den moderne gitaren har arvet sitt navn. Etter innføringen av Kitharaen økte gitarlignende instrumenters popularitet i Europa. De første eksemplene på europeiske gitarinstrumenter stammer fra det tredje århundre f. Kr. Disse instrumentene er avbildet på to romerske sarkofager. Sarkofagene er utstillt ved Luvre i Paris og Musei Comunali i Roma. De romerske sarkofagene viser seks forskjellige strengeinstrumenter som spilles med venstrehånden og plukkes med høyrehånden. De første europeiske stengeinstrumentene som ligner på den moderne gitaren er å finne på Santiago de Compostela katedralen i Spania. Katedralen stod ferdig i 1211 og dens porter er prydet med skikkelser som spiller et instrument kalt Guita rra Latina. Dette instrumentet har en form som minner om den moderne gitaren, fire strenger, syv bånd og ét lydhull.

Renessansen
De første konkrete kilder i gitarens historie eksisterer i form av overlevende instrumenter og manuskripter fra det sekstende århundret. Sekstenhundretalls lutten var et meget populært instrument blant spanske aristokrater. Siden lutten var et arabisk instrument som spanjolene forbandt med Maurerne, var de skeptiske til instrumentet. Men siden de hadde utviklet en smak for luttmusikk lette de etter andre måter å kunne fremføre luttmusikk på. Spanjolene skjønte fort at den firestrengede Guitarra Latina var uegnet for kompleks flerstemt musikk, så de forstørret instrumentet og gav det seks strenger. Dette instrumentet kalles Vihuel a de Mano og kan sies å være gitarens bestefar. Vihuela de Mano var lengre enn den moderne gitaren, hadde en større kropp og seks dobbelt strenger laget av tarmer. Resonansplaten hadde fem hull (kunne variere) og halsen hadde tolv bånd. En av de første virkelig store Vihuela instrumentalistene, Luys Milan, publiserte boken Libro Musica de Vihuela de Mano Initulade (El Maestro) i 1535. Dette verket har gitt oss stor kunnskap om elder stemmemetoder og viser oss teknikker som er meget lik vår moderne gitarteknikk.

Gitaren stod lenge i skyggen av de mer ’sofistikerte’ instrumentene Vihuela de Mano og lutten. Men på syttenhundretallet hadde gitaren gått igjennom en sosialrevolusjon og blitt til ett hoffinstrument. Det var i de aristokratiske sirkler at barokk-g itaren ble pop ulær. Barokk gitaren har en litt annerledes konstruksjon enn den moderne gitar. Den hadde en kortere kropp, kortere strenger og kroppens kurver var mindre dyp. Siden resonansplaten var laget av tykkere tre enn moderne gitarer var dens lyd spakere og mer platt. Barokk-gitaren hadde en lett kurvet bakside og brukte fem dobbeltstrenger.

Den moderne gitar
Et tidlig eksempel på en gitar med seks enkeltstrenger er Joachim Tielke’s gitar fra 1693. Dette instrumentet er å finne i Victoria and Albert Museum i London. Forskjellen på dette instrumentet og eldre seks-strengede gitarer er konstruksjonen. Moderne gitarer har ofte et viftelignende system av små ’støttebjelker’ under resonansplaten. Eldre gitarer, med tykkere topplokk, brukte større støtter som var limt fast tett inntil lydhullet. Oppfinnelsen av den moderne gitaren startet med spanske gitarbyggere på slutten av det nittende århundre. Det var to konstruksjonsprinsipper som resulterte i denne forandringen: økt kroppsstørrelse og viftestøtter (fanbracing). Å bruke tynnere støtter plasserer i en vifteformasjon under resonansplaten gav gitarbyggerne sjansen til å bruke tynnere topplokk. Dette gav dem muligheten til å forstørre instrumentet uten å kompromittere tonens klarhet. Siden den gang har gitarer blitt bygget etter mer eller mindre samme prinsipp.

Mer moderne utviklinger
Viftestøtter gav gitarer en høyere og klarere klang. Mer moderen utviklinger kom av samme årsak. En tradisjonell spansk-klassisk gitar kan lett drukne i et større ensemble. Resonator git aren (også kjent som Dobro gitaren) ble oppfunnet på slutten av 1920-tallet. Meningen med Dobro gitaren var å gi instrumentet kraftigere lyd. Det er montert metallplater som kalles resonatorer inne i kroppen. Resonatoren fungerer som en membran og rasler når instrumentet spilles. Strengenes vibrasjon forsterkes av membranen og gir instrumentet sin særegne lyd. En Dobro har som regel ikke et lydhull og fungerer på samme prinsipp som en banjo.
Siden Dobroen ikke produserer kraftig nok lyd til større arrangementer, ble den elektromagnetiske mikrofonen (pickup) oppfunnet. En pickup består av magneter omsvøpet av en kopperspole. Pickupen registrerer strengenes vibrasjon og gjør de om til en elektrisk puls. Denne pulsen blir overført til forsterkerens element (membran) og skaper vibrasjoner. Det er disse vibrasjonene som vi oppfatter som den elektriske gitarens lyd. I begynnelsen ble pickuper montert på vanlige stålstrenggitarer, men i 1947 monterte Leo Fender en slik picku p på en gitar uten resonanskasse (plankegitar), og vips så var den moderne elgitaren oppfunnet.

1 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 1

2 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 5

3 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 25

4 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 50

5 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 27

6 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 27

7 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 56

8 Bellow, Alexander: The Illustrated History of the Guitar, Belwin/Millis pub. (New York 1970). P. 57

9 Coelho, Victor Anand: The Cambrigde companion to the Guitar, Cambrigde University Press (Cambrigde 2003) P. 253

10 Coelho, Victor Anand: The Cambrigde companion to the Guitar, Cambrigde University Press (Cambrigde 2003) P. 157

11 Turnbull, Harvey: The Guitar from the Renaissance to the Present Day, B.T Batsford Ltd (London 1974) P. 21

12 Coelho, Victor Anand: The Cambrigde companion to the Guitar, Cambrigde University Press (Cambrigde 2003) P. 156

13 Turnbull, Harvey: The Guitar from the Renaissance to the Present Day, B.T Batsford Ltd (London 1974) P. 62

14 Coelho, Victor Anand: The Cambrigde companion to the Guitar, Cambrigde University Press (Cambrigde 2003) P. 239

gitartipz.no

Timeplan NKS f.o.m. uke 3.

Videotipz til mine elever.

Utdrag fra min eksamenskonsert på Norges Musikkhøgskole 2006.

En kort oppsummerende introduksjon til gitarens vidunderlige historie. Av: Ørnulf Sigernes